Fortsettelse av nedtegnelsene
27. desember 1922
Dette forslaget ble, om jeg husker riktig, fremmet for lenge siden av kamerat Trotski. Jeg gikk imot det, fordi jeg anså at samordningen innenfor systemet av våre lovgivende institusjoner i så fall ville bli alvorlig skadelidende. Men etter inngående granskning av saken finner jeg at forslaget egentlig har et sunt grunnlag, nemlig: Statsplankommisjonen står en smule på siden av våre lovgivende institusjoner, selv om den, i egenskap av å være en samling av sakkyndige personer, eksperter, forskere og teknikere, egentlig har de beste forutsetninger for å kunne bedømme saker og ting riktig.
Imidlertid har vi hittil gått ut fra at Statsplankommisjonens oppgave er å levere staten kritisk bedømt materiale, mens det tilligger de statlige institusjonene å avgjøre statsanliggender. Jeg tror at det under de nåværende forhold, da statsanliggendene i høy grad har blitt mer komplekse, da det svært ofte gjelder å vekselvis fatte avgjørelser der det kreves sakkyndig uttalelse fra Statsplankommisjonens medlemmer og avgjørelser der en slik ikke behøves, ja, da det gjelder å ta beslutninger som på noen punkter krever sakkyndig uttalelse fra Statsplankommisjonen og på andre ikke - jeg tror at vi nå bør ta et steg i retning av økt myndighet for Statsplankommisjonen.
Jeg tenker meg dette steg slik at Statsplankommisjonens beslutninger ikke skal kunne forkastes med hjemmel i den nåværende ordningen, men at de må omprøves etter en spesiell ordning, for eksempel gjennom at saken tas opp på den allrussiske sentrale eksekutivkomitéens sesjon, gjennom dens forberedelse for omprøving etter en særskilt instruksjon, gjennom hvilken man på grunnlag av spesielle regler kan sammenstille uttalelser for å overveie hvorvidt beslutninger fattet av Statsplankommisjonen skal oppheves eller ikke, og til slutt ved fastsettelse av egne frister for omprøvingen av Statsplankommisjonens beslutninger m.v.
I dette henseende tror jeg at man kan og bør komme kamerat Trotski i møte, men ikke når det gjelder spørsmålet om hvorvidt lederstillingen i Statsplankommisjonen skal innehas enten av noen bestemt person blant våre politiske ledere eller av lederen for det øverste folkehusholdningsrådet osv. Det forekommer meg at det prinsippielle spørsmålet i øyeblikket har vært for tett knyttet til et personlig spørsmål. Jeg tror at de angrep som nå rettes mot Statsplankommisjonens leder, kamerat Krzjizjanovski og mot hans stedfortreder, kamerat Pjatakov, og som følger to linjer, slik at vi på den ene siden hører beskyldninger om overdrevet medgjørlighet, uselvstendighet og karakterløshet, mens vi på den andre siden hører beskyldninger om overdrevet grovhet, knektmentalitet, mangel på solid vitenskapelig skolering m.m. - jeg tror at disse angrep er uttrykk for to sider av spørsmålet som overdrives til det ytterste, og at vi i Statsplankommisjonen faktisk behøver en klok kombinasjon av to karaktertyper, av hvilke Pjatakov kan gå som et eksempel på den ene og Krzjizjanovski på den andre.
Jeg mener at det i spissen for Statsplankommisjonen bør stå en person som på den ene side har vitenskapelig utdannelse, nemlig på den tekniske eller den jordbruksvitenskapelige linjen, og på den annen side gjennom årtier har opparbeidet seg stor erfaring fra praktisk arbeid innenfor enten teknikkens eller agronomiens område. Jeg tror at en slik person i større grad bør ha erfaring med og evne til å overbevise folk enn egenskaper som kjennetegner en administrator.
Lenin
27. desember 1922
Nedtegnet av MV
28. desember 1922
Jag har lagt merke til at enkelte av våre kamerater som evner å øve en avgjørende innflytelse på statsanliggendenes innretning, tilmåler den rent administrative siden av sakene en overdrevet stor betydning, og mens dette aspektet er viktig nok, må man ikke forveksle det med det vitenskapelige aspektet, med forståelsen for realitetene i bred forstand, evnen til å overbevise folk osv.
I hver statsinstitusjon, og særlig i Statsplankommisjonen, er det nødvendig med en kombinasjon av begge disse egenskapene, og da kamerat Krzjizjanovski fortalte meg at han hadde rekruttert Pjatakov til Statsplankommisjonen og kommet overens med ham om arbeidet, så ga jeg mitt samtykke til dette selv om jeg var tvilende, men ikke desto mindre håpet jeg innimellom at vi her skulle få en kombinasjon av de to typene av statsmann. Hvorvidt denne forhåpningen har blitt oppfylt, får man nå avvente og bedømme etter erfaringene over tid, men prinsipielt tror jeg ikke det kan herske tvil om at en slik kombinasjon av karaktertrekk og typer (mennesker, egenskaper) er absolutt nødvendig for korrekt fungerende statsinstitusjoner. Jeg tror at en overdrevet "administrering" her er like skadelig som enhver overdrivelse i alminnelighet. Lederen for et statlig organ må i høyeste grad ha evnen til å få med seg folk, samt i tilstrekkelig grad ha den solide vitenskapelige og tekniske innsikt som er nødvendig for å kunne arbeidet deres. Dette er hovedsaken. Uten at denne forutsetningen er oppfylt, kan ikke arbeidet utføres riktig. På den andre siden er det svært viktig at lederen evner å administrere og at han har én eller flere kompetente medhjelpere i dette arbeidet. En kombinasjon av disse to egenskaper hos én og samme person forekommer vel knapt, og er neppe heller nødvendig.
Lenin
Nedtegnet av LF
28. desember 1922
29. desember 1922
Statsplankommisjonen utvikler seg tydeligvis i alle henseende til en ekspertkomité. I spissen for et slikt organ må uvilkårlig stå en person med stor erfaring og allsidig vitenskapelig utdannelse innenfor teknikkens område. Den administrative funksjonen bør her være en støttefunksjon. En viss uavhengighet og selvstendighet for Statplankommisjonen er uunngåelig med hensyn til denne vitenskapelige institusjonens autoritet og forutsetter bare én ting, nemlig redelighet hos dens funksjonærer og redelighet i deres strev for å virkeliggjøre vår plan for den økonomiske og sosiale oppbygningen.
Sistnevnte egenskap støter man i dag selvsagt bare unntaksvis på, for det overveiende flertall av vitenskapsmenn, som Statsplankommisjonen naturlig nok er satt sammen av, er uunnvikelig preget av borgerlige synspunkter og borgerlige fordommer. Prøvingen av dem i dette henseende bør utføres av et antall personer som kan utgjøre Statsplankommisjonens presidium, og som må være kommunister. Deres oppgave skal være, i det daglige og under hele arbeidets gang, å overvåke graden av lojalitet hos de borgerlige vitenskapsmenn, samt iaktta hvordan de overvinner de borgerlige fordommene og steg for steg går over til et sosialistisk standpunkt. Dette arbeidet langs to linjer - vitenskapelig kontroll ved siden av rent administrativt arbeid - bør bli idealet for dem som leder Statsplankommisjonen i republikken vår.
Lenin
Nedtegnet av MV
29. desember 1922
Er det rasjonelt å dele opp det arbeidet som utføres av Statsplankommisjonen i enkeltoppdrag, bør vi ikke tvert imot streve etter å skape en fast krets av eksperter som systematisk kan kontrolleres av Statsplankommisjonens presidium og kan løse hele komplekset av de problemstillinger som tilhører virkefeltet deres? Jeg tror at dette er mer rasjonelt og at vi bør bestrebe oss på å minske antallet midlertidige enkeltoppdrag.
Lenin
29. desember 1922
Nedtegnet av MV