Le Socialiste, 1.-8. mai 1904. Oversatt av Frans-Arne Stylegar etter den engelske versjonen på marxists.org.
Årets første mai utmerker seg ved at den feires midt i krigens drønn. På grunn av dette har maidagens karakter av en demonstrasjon for verdensfreden blitt det viktigste i år. Men mer enn noen gang, nå når krigen er et faktum, må den spesifikt proletariske demonstrasjonen også uttrykke den idé, at universell fred bare kan oppnåes som ledd i virkeliggjøringen av vårt endelige, sosialistiske mål.
Dersom Den russisk-japanske krig har vist noen ting som helst, så er det det fåfengte i spekulasjonene til de "humanitære" sosialister som hevder at verdensfreden kan skapes gjennom maktbalanse mellom Dobbel- og Trippelalliansen. Disse militæralliansenes lovprisere var ute av stand til å legge bånd på sin fortryllelse over den trettiårsperioden med fred i Sentral-Europa vi hadde bak oss, og, derfor erklærte de som det naturligste i verden at "freden er på fremmarsj" og at "menneskeheten holder fred". Kanondrønnene fra Port Arthur - som har fått Europas børsel til å skjelve - minner disse dette det borgerlige samfunns sosialistiske ideologer om at de i sine fantasier om fred i Europa, bare glemte én sak: den moderne kolonipolitikken som nå har tatt steget opp fra de europeiske konflikters scene og flyttet dem til Verdenshavene. Den russisk-japanske krig gir nå alle en påminnelse om at selv ikke krig og fred i Europa - kontinentets skjebne - lenger blir bestemt innenfor Europas fire vegger, men utenfor det, i verdens- og kolonipolitikkens gigantiske malstrøm.
Og det er i dette at den virkelige betydningen av den pågående krigen ligger for sosialdemokratiet, selv om vi ser bort fra det umiddelbare resultatet: det russiske eneveldets sammenbrudd. Denne krigen fører det internasjonale proletariats oppmerksomhet tilbake til de store politiske og økonomiske sammenhengene i verden; den utrydder med hard hånd den partikularismen, den idéenes smålighet som oppstår i enhver rolig politisk periode, fra våre rekker.
Krigen fjerner fullstendige alle de slør som den borgerlige verden - denne verden av økonomisk, politisk og sosial fetisjisme - hele tiden innhyller oss i.
Krigen ødelegger den fremtredelsesform som leder oss til å tro på en fredelig samfunnsutvikling; på den borgerlige legalitetens allmakt og uangripelighet; på nasjonal ekslusivitet; på den politiske stabiliteten; på den bevisste politiske retning som føres av "statsmenn" eller partier; på betydningen av kjeklingen i de borgerlige parlamentene; på parlamentarismen som det såkalte sentrum i samfunnslivet.
Krigen slipper - samtidig med den kapitalistiske verdens reaksjonære krefter - løs de skapende krefter av sosial revolusjon som raser i dens dyp.
Ja, denne gangen feirer vi maidagen i en skarp vind; begivenhetenes tempo har tiltatt kraftig i verden.
Sist oppdatert 4. august 2007
[email protected]