Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Mot Dag
Mot Dag, 18. februar 1924
Før den russiske revolusjon brøt ut, var Lenins navn ikke kjent utenfor den meget fåtallige gruppe som utgjorde arbeiderbevegelsens revolusjonære fløy. Man vil forgjeves ettersøke hans navn i de store internasjonale konversasjonsleksika eller i den samtidige presse og litteratur. Han øvet ingen innflytelse på det politiske liv, han besatt ingen makt, han nyttiggjorde seg ikke konjunkturene, han oppnådde ingen praktiske resultater ved å innrette seg på forholdene slik som de dengang artet seg.
Allikevel kom han ikke til makten uten forberedelse, ved som ukjent mann plutselig å svinge seg opp på en stemningsbølge eller ved å benytte seg av en dramatisk situasjon. Hans stilling i det lille parti som kom til makten ved revolusjonen var grunnfestet ved et kvart århundres utrettelig arbeid. Han forfulgte sin agitasjon i Russland, i alt sitt arbeid som landflyktig revolusjonær, hensynsløst og planmessig en fremgangsmåte og en prinsippiell linje, som intet hensyn tok til dagens politiske realiteter. I betydningsløst mindretall innenfor arbeiderklassen, politisk maktesløs, uten innflytelse i Dumaen, uten betydning på de internasjonale kongresser, lot han seg aldri friste til å kjøpslå. Han solgte ikke, han inngikk ikke forbund, han kjøpte ikke fordeler verken for seg selv eller for den samfunnsklasse som han representerte. Han manøvrerte aldri med en makt som han ikke eide, det var ham helt klart, at en liten og betrengt opposisjon aldri kan vinne ved forhandlinger eller ved smidighet. Det er de mektiges våpen.
Den internasjonale arbeiderbevegelse kjenner i dette århundre ingen annen mann som gjennom et langt livs arbeid var i stand til å gi avkall på alle dagens fordeler, for hvem de fjerne oppgaver var store, og ikke bare i teori, men også i praktisk handling var av større betydning enn noe krav som meldte seg for dagen. Den kjenner ingen mann som var ukjent inntil en revolusjons mulighet nærmet seg, men som da den kom, sto som den store og selvfølgelige leder.
Lenin skapte ikke den russiske revolusjon, hans storhet ligger ikke i den veldige folkebevegelse som brøt et verdensrike ned. Heller ikke deri, at han i vanskelige år har vært lederen for den nye russiske regjering. Hans storhet ligger i, at han i årene forut for revolusjonen evnet å holde sitt mål rent, evnet å la dagens smålige taktikk fare.
Sist oppdatert 29. juli 2007
[email protected]