Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Mot Dag
Mot Dag 8. juli 1922.
Blant de problemer som aldri skal endelig løses inntar spørsmålet om en helt tilfredsstillende folkerepresentasjon en smukk plass. At problemet ikke er løst i det nåværende samfunn erkjennes av alle, stunndom med forbauselse.
For å ta et par eksempler:
De norske høyrepartiers representanter i Stortinget velges ikke bare med grossereres, banksjefers og andre pengemenns stemmer. Hovedmassen av deres velgere er jevne folk i små kår. Allikevel bestemmes høyrepartienes politikk av kapitalens interesser, og ingen forbauses over det.
Heller ikke er det noen grunn til å falle i staver over at venstres stortingsmenn ikke står på klassekampens grunn, selv om det vesentlig er arbeidere, fiskere og småbønder som har valgt dem.
Ja, etter de erfaringer man har høstet i andre land i den senere tid vet man at ikke engang arbeidernes egne representanter alltid tjener sin klasses interessser, selv om deres hensikter i og for seg er helt hederlige.
Representantene er mennesker og som sådanne ufullkomne. Det er derfor meningsløst å forlange at en mann skal opphøre med å tale og skrive i overenssstemmelse med sin uforstand og ansvarsløshet fordi om han representerer et parti og en klasse med kloke og ansvarlige hensikter.
Det er helt nytteløst å oppta en offentlig polemikk om disse ting. Man kan ikke derved bedre det hvis kvalitet er slett, eller tildekke den uformuenhet som €r åpenbar for alle.
Intet parti og intet samfunn kan helt frigjøre seg fra slike forhold. Alt man kan gjøre er å strebe hen mot en samfunnstilstand, hvor den dyktige kan gjøre mest mulig gavn og den udyktige minst mulig skade.
Sist oppdatert 29. juli 2007
[email protected]