MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Olsen
Oktober nr. 2, 1937.
Den 18. februar iår offentliggjorde Arbeiderbladet et av jordbrukskomiteen utarbeidet forslag til lov om lønnsregulering i jordbruket.
Innstillingen er utarbeidet av en av den faglige landsorganisasjon og Det norske Arbeiderparti nedsatt komité. Komiteens medlemmer var følgende: Sekretær Lars Evensen, formann, statsråd Ystgaard, stortingsmennene, stortingsmennene Andreas Moan, Oskar Nilsen og Magnus Johansen, sekretær Gunnar Braaten og Skog- og Landarbeiderforbundets hovedkasserer Johan Ødegaard.
Lovforslaget forutsettes gjennemført under positiv medvirkning fra alle partier, og er et typisk uttrykk for den klassesamarbeidspolitikk som Det norske Arbeiderparti og Landsorganisasjonens ledelse har slått inn på. Det omfatter lønnsregulering og oprettelse av lønnsnevnder for gårdsarbeidere, gartneriarbeidere og hushjelp på landet. Anleggsgartnere i byene kommer ikke inn under denne lov. Komiteen foreslår også at der utarbeides en spesielle arbeidervernlov passende for denne del av arbeiderklassen.
De foreslåtte lønnsnevnder skal bestå av en centralnevnd som sorterer under Socialdepartementet og sammensettes på en slik måte at den representerer storbøndene, statsmakten og arbeiderne. Som formann opnevnes en jurist, der fyller betingelsene som høiesteretsdommer. Centralnevnden skal ha sitt sete i Oslo.
I hvert fylke, eller nærmere bestemt distrikt, skal der oprettes lokale nevnder. Disse skal, ifølge forslaget, være enklere sammensatt og skal ha rett til å gi en enkelt person i en bygd eller på et sted mandat til å ordne lønns- og arbeidersvilkår.
Disse lønnsnevnder skal ha diktatorisk myndighet. Lønns- og arbeidsvilkår som er fastsatt eller godkjent av centralnevnden, er lov. Fagforeningene skal bestå, men blir, aldeles som i de fascistiske stater, kun et ledd i statsapparatet og mister enhver betydning som hevstang for den arbeidende klasse. Arbeiderne får betale kontingent, men har eller ingenting å si.
Ennu før dette reaksjonære lovforslag er behandlet av stortinget prøves prinsippet i praksis.
I begynnelsen av mars forkastet gårdsarbeiderne i Hedmark, Akershus, Opland og Østfold med stort flertall et forslag til overenskomst. Skog- og Landarbeiderforbundet blev nødt til å si op plassene, og riksmeglingsmannen har fremlagt et nytt forslag som er vedtatt av gårdbrukerne, men forkastet av arbeiderne. Arbeidsstans skulde nu inntre, men arbeidernes forhandlere har gått med på en utsettelse til 30. april. Imidlertid har Skog- og Landarbeiderforbundets ledelse godtatt en ordning som går ut på at der nedsettes en tremannsnevnd som skal fastsette gårdsarbeidernes lønninger med bindende virkning.
Hvis Skog- og Landarbeiderforbundets medlemmer rolig finner sig i dette diktatur, vil det foreliggende forslag til lov om lønnsregulering i jordbruket bli vedtatt i sin krasseste form.
Litt efter hvert vil også andre av landsbygdens arbeidslag bli trukket inn under loven inntil den omfatter hele Skog- og Landarbeiderforbundet. Fiskerne og fiskeriarbeiderne vil bli satt under det samme diktatur, og andre svake organisasjoner vil bli trukket med. Det pågår jo allerede en ganske heftig diskusjon mellem høire på den ene side og Arbeiderbladets redaktør og kontorfunksjonærenes forbunds formann på den annen side om minstelønnslov for kontorfunksjonærene. Et kompromiss mellem de stridende parter som ender med oprettelse av lønnsnevnder er ingen utenkelig utgang på krigen. Vi er jo inne i folkefrontens og samarbeidets periode.
Følgen av denne politiske utvikling vil bli at industriarbeiderklassen isoleres, og den dag den hverken kan eller vil tåle det uutholdelige presset og reiser sig, vil den med letthet kunne slåes ned av det fascistiske borgerskap som - også ved Arbeiderpartiets hjelp - har fått sitt militærvesen modernisert og satt i full kampdyktig stand.
Derfor er spørsmålet om kneblingen av de fattige gårdsarbeidere ikke noe lite spørsmål som bare gjelder disse arbeidere. I hele sin bredde reiser spørsmålet sig om hvem der skal beherske fagorganisasjonen, det fascistiske borgerskap eller arbeiderklassen som med meget arbeide og store ofre har kjempet den frem til et vern i sin egen kulturkamp.
Luften er lummer omkring oss. Det er blitt så stille. Hvor er det blitt av de kampglade skog- og landarbeidere som ventet sig så meget av sitt forbund? Vil dere ikke reise dere og si til den forrederske ledelse: Hit og ikke lenger?
Og industriarbeiderne, vil de rolig se på at fagorganisasjonen undermineres innenfra og at de isoleres og grunnen forberedes for det fascistiske fremstøt som vil komme med neste kriseperiode? Det gjelder i tide å se faren i øinene.
Arbeiderklassen har maktmidler til å stanse loven, hvis den vil bruke dem.
Sist oppdatert 17. februar 2008
[email protected]