MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Olsen
Oktober nr. 2, 1937. Usignert, men trolig skrevet av Jeanette Olsen.
Arbeiderne er ikke lenger i opposisjon," skrev Tranmæl i oktober ifjor. Dette synspunkt er gjort gjeldende på mer enn en måte. Det er antagelig derfor arbeiderne ved tariffrevisjonen nu blev halvveis tvunget av sine politiske og faglige ledere til å vedta et meglingsforslag, som faktisk betød at en senkning av arbeidernes levemåte var anerkjent midt i en økonomisk opgangstid for industrien.
Det var det samme synspunktet Tranmæl gjorde gjeldende da det iår skulde tas standpunkt til festligholdelsen av 17de mai: "Arbeiderklassen er iferd med å gjenerobre alndet sitt, og da får også de nasjonale symboler en ny tone og en virkelig mening" (Arbeiderbladet 10/4-37).
Det er samme linjen DNAs centralstyre følger når de gir enkelte partiavdelinger fullmakt til å la sig representere i 17de mai-komitéene rundt i landet, og stiller det fritt for dem å bruke det nasjonale flagget ved 1ste mai-demonstrasjonene. Tranmæl er allerede begynt å skjelde høire huden full fordi de har forflatet "nasjonaldagen vår".
Er det helt glemt hvad som har gjort 17de mai til borgerskapets spesielle frihetsdag og ikke f. eks. 7de juni? 17de mai 1814 var dagen for den grunnloven som skapte mulighetene for fri utvikling av det borgerlig-kapitalistiske samfund i Norge. Det er den dagen Aftenposten frykter for at Torp skal holde festtalen i Oslo. Det er ikke uten grunn. "Det er ikke noe plutselig omslag, men en naturlig utvikling man står overfor!" skriver Tranmæl. Omslaget kommer sammen med at lederne i arbeiderbevegelsen er nådd til høie stillinger (f. eks. ministertaburetten) i det borgerlige samfund, og nu vil de ha oss til å overta ansvaret for samarbeidet med borgerskapet.
La oss svare: For oss er ikke 1ste mai bare "en fest- og demonstrasjonsdag", men en demonstrasjon i kampen mot borgerskapet og det nuværende samfund. 17de mai og det norske flagg er nasjonale symboler, det vil si de er symboler for en borgerlig frigjørelse, ikke for arbeiderklassen. Det røde flagget er ikke ubrukelig for oss "fordi det er det internasjonale symbol for arbeiderklassen," som Tranmæl skriver, - tvertimot, når vi også iår reiser det røde flagget, er det nettop fordi vi vet at det er den internasjonale arbeiderbevegelses symbol, at det bare er i samarbeid med og med støtte av den internasjonale arbeiderklasse at vi kan skape socialismen i Norge.
Sist oppdatert 16. februar 2008
[email protected]