MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Olsen
Oktober, 1939
Titusener, kanskje hundretusener av spanske flyktninger er strømmet til Frankrike, hvor det på forhånd er samlet hundretusener av emigranter. Mange tusener av jøder og sosialister oppholder seg ennå under fare for sitt liv i Tsjekkoslovakia. Hitler forbereder en ny aksjon mot jødene i Tyskland. Nøden og elendigheten blant disse flyktningeskarer er så stor at ingen har ord for å uttrykke det.
Alle norske aviser er fulle av sympati og medlidenhet med flyktningene, deres koner og barn. Hykleri! Avskyelig, kynisk og opprørende hykleri!
For hva gjør vi for flyktningene? Vi stenger grensene for dem. Vi tar noen latterlig få for å skaffe oss et alibi og lar resten gå til grunne. Mens selv Danmark, hvis utenrikspolitiske stilling er langt mer utsatt enn vårt lands, har gitt opphold til noen tusen flyktninger, hadde Norge inntil desember 1938 tatt imot hele 200.
Det trengtes en aksjon fra borgerlig hold, fra kretsen omkring Odd Nansen og professor Paasche, det trengtes et opprop til "arbeiderregjeringen" med endog Hambros navn under, før d'herrer Nygaardsvold, Koht og Lie våknet så vidt av sin sløve likegyldighet at de gikk med på å gi innreisetillatelse til nye 200.
Men det er fremdeles for lite, alt for lite, og ikke på langt nær i forhold til det som vi har evne til og er forpliktet til å gjøre. Vårt neste krav må bli: Innreisetillatelse til i hvert fall like mange flyktninger som Danmark og Sverige har tatt, d.v.s. til dobbelt så mange som vi har nå. "Så lenge det finnes arbeidsledighet i vårt land, kan vi ikke gi oppholdstillatelse til flyktninger". Det er aldeles merkverdig hvordan den borgerlige presse plutselig oppdager sitt hjertelag for de arbeidsledige som den hittil har skjelt ut for å være arbeids- og lyssky elementer. Men om vi hjelper flyktningene, behøver vi ikke å glemme de arbeidsledige for det. Hva har dere tenkt å gjøre for å avskaffe arbeidsløsheten?
Vi foreslår overgang til 40-timersuke under bibehold av samme ukelønn som nå. Og hvis dette ikke strekker til, innføring av 30-timersuken. Dere er ikke enige? Da vil vi ikke være konkurransedyktige overfor utlandet? OK, da skal vi innskrenke profitten og rentene. Og hvis borgerskapet ikke er villig til å produsere under slike vilkår, da vil vi organisere produksjonen uten dem. Vi kan!
Svikter vi flyktningene, da svikter vi samtidig oss selv. Gjør vi flyktningene til heloter uten utrykningsfrihet og borgerlige rettigheter for øvrig, da må vi ikke forbause oss om borgerskapet snart tar konsekvensen av dette og frastjeler også landets egne arbeidere demokratiske rettigheter. Derfor må enhver arbeider, enhver sosialist, enhver oppriktig demokrat slutte seg til kravet om ubetinget solidaritet med flyktningene. Gi dem oppholds- og arbeidstillatelse, gi dem full borgerrett!
08 / 29 / 2006
[email protected]