MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Sørlandet 22. august 1939
Da Lenin i begynnelsen av august 1914 hørte at de tyske sosialdemokrater hadde stemt for de tyske krigskreditter, trodde han det var løgn, fabrikkert av den tyske generalstab. Meddelelsen fra Berlin i dag gjør at vi gjerne vil reagere på samme måte som Lenin i 1914. En vegrer seg uvilkårlig for å tro at den sovjetrussiske regjering gjennom en ikke-angrepstraktat med det fascistiske Tyskland vil oppmuntre Hitler til å begynne sitt røvertog mot Polen. Ja enda mer: Gi Tyskland sjansen til et virkelig verdensherredømme.
Da Chamberlain for et år siden reiste til Munchen og ofret Tsjekko-Slovakia, var hans hensikt å komme til en forståelse med Det tredje rike. Hensikten var å lede den tyske fremmarsj i østlig retning mot Sovjet-Samveldet. Chamberlain trodde at han med Munchen-overenskomsten hadde gjort et lurt sjakktrekk. Han ville at nazistene og russerne skulle slåss innbyrdes til de var så utmattet at de ville be om megling. I München ble Russland skjøvet til side, og de fire store bestemte forandringene på Europakartet.
Chamberlains plan var for slu til å lykkes. Hitler marsjerte ikke mot Russland. I de tyske avisene hørte en ikke lenger om den bolsjevikiske fare. Og fra Russland hørte man lokketoner. På det siste partilandsmøte i Moskva errklærte Stalin at Russland ikke ville rake kastanjene ut av ilden for englenderne og franskmennene. Og nå erklærer Stalin at Russland vil forbli nøytralt i det kommende store oppgjør, - etter at han i mange måneder har drevet forhandlinger med England og Frankrike om en militærallianse.
I 1914 hadde den internasjonale arbeiderbevegelse ingen interesse av å ta parti for noen av de imperialistiske grupperinger. Den gangen var denne politikk utvilsomt den eneste riktige. I dag er situasjonen en annen. En seier for Hitler-Tyskland i en krig vil føre med seg en fortsatt reaksjonær utvikling i hele Europa. Hitlers nederlag derimot ville medføre en gjenreisning av den mellomeuroopeiske arbeiderbevegelse. Under denne synsvinkel betyr den siste russiske kuvending et forræderi mot de tyske, østerrikske og tsjekkiske arbeidere, ja, mot hele den internasjonale arbeiderklasse. Det betyr også et forræderi mot de små stater.
Da de tyske sosialdemokrater i 1914 gav opp sin prinsipielle internasjonale holdning, betydde dette den annen internasjonales tilintetgjørelse. Stalins overenskomst med Hitler betyr innledningen til den tredje internasjonales undergang.
Tross Russlands nøytralitet kan fremdeles de vesteuropeiske stater ta opp kampen mot den truende tyske imperialisme. Men denne kamp vil bli lang, meget lang. Den vil bare ende med en seier hvis det britiske verdensrike klarer å mobilisere alle sine veldige ressurser, og hvis De forente stater ikke svikter på samme måte som Stalin.
Sist oppdatert 2. august 2007
[email protected]